20. til 24. april arrangeres FNs rasismekonferanse, den såkalte Durban 2, i Genève i Sveits. Konferansens forberedelser har fått kritikk for å ha tatt en dreining fra å fokusere på rasisme til å bli et forum for å snevre inn ytringsfriheten, spesielt hva angår religionskritikk. Flere land, deriblant Canada, Israel og USA, har signalisert at de ikke vil delta på konferansen. Høybråten mener Norge bør vurdere samme linje.
– Sånn som det ser ut nå har vi ikke noe på den konferansen å gjøre. I så fall risikerer vi å bli medansvarlig for noe som fort kan ende som en politisk katastrofe, sier Høybråten.
Tidligere har stortingspresident Thorbjørn Jagland (Ap) uttalt at Norge enten bør la være å delta, eller trekke seg underveis, dersom konferansen ender med at Israel ender som hakkekylling, mens andre land som bryter menneskerettighetene går fri fra kritikk.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre har hele tiden vært tydelig på at Norge kommer til å delta på konferansen.
Les hele kronikken til Høybråten i fredagens DagenMagazinet her:
Stans misbruk av FNs rasismekonferanse!
Av Dagfinn Høybråten, leder i Kristelig Folkeparti
Blir det ikke en kursendring i forberedelsene til FNs andre konferanse om rasisme, bør Norge sammen med andre vestlige land trekke seg fra konferansen. Normalt bør Norge delta i FN-konferanser for å støtte et globalt forum for fredelige forhandlinger og påvirke utfallet. Men det finnes grenser for dialog- og engasjementslinjen. Hvis deltakelse innebærer legitimering av utidige angrep på Israel og underminering av de verdier og menneskerettigheter FN bygger på, er grunnlaget for dialog borte.
FNs første konferanse om rasisme – den såkalte Durban-konferansen – fant sted i 2001. Den er gått over i historien som en skandale. Særlig gjelder det konferansens NGO-forum, med nær 4000 delegater, hvorav mange finansiert av europeiske land og Ford Foundation. Oppfølgingskonferansen, ”Durban II”, skal avholdes i Geneve i april i år.
Vestlig boikott?
Canada trakk seg alt i januar 2008 fra forberedelsene til Durban II fordi man alt da fryktet en gjentakelse av ”Durban I”, som ”degenererte til åpne og splittende uttrykk for intoleranse og anti-semittisme som underminerte FNs prinsipper og de mål konferansen søkte å oppnå”.
19. november 2008 annonserte også Israel at de vil boikotte konferansen. Utenriksminister Tzipi Livni begrunnet det med at forberedelsesdokumentene viste at konferansen igjen vil bli gjort om til et anti-israelsk tribunal. Dette har ingenting med temaet rasisme å gjøre. Israel vil derfor verken delta eller legitimere Durban II-konferansen, uttalte hun.
Obamas administrasjon kunngjorde for en uke siden at USA vil boikotte FN-konferansen om ikke dets sluttdokument blir endret på to punkter: Den må ikke henge ut Israel som eneste kritikkverdige land. Den må ikke legitimere begrensninger i ytringsfriheten ved henvisninger til blasfemiske ytringer.
Sist helg sa en talsmann for den nederlandske utenriksminister at også Nederland vil trekke seg hvis ikke resolusjonsutkastet snarest blir endret, og konstaterte at en rekke land med dårlig menneskerettighets-rulleblad prøver å misbruke FN til anti-semittisk heksejakt. Flere europeiske land er nå i tenkeboksen.
Islamsk strategi
Bekymringene skyldes at medlemmer av Organisasjonen for Islamske Stater synes å ha en farlig, langsiktig strategi. De forsøker seg stadig på antisemittisk propaganda og ensidig uthenging av Israel som en rasistisk okkupantmakt. Og de arbeider for å få vedtatt resolusjoner som vil forby ”islamofobi”. Ved å gjøre blasfemiske ytringer nærmest til en slags brudd på menneskerettighetene kan undertrykkende regimer skaffe seg politisk grunnlag for å slå ned på opposisjon som kritiserer manglende demokrati og menneskerettigheter i en rekke muslimske land. Det ville være tragisk om land som Libya og Iran slik skulle lykkes i å ”kidnappe” menneskerettighetene.
Det er et faktum at forberedelsesgruppen foran ”Durban II” ledes av en representant fra Libya, mens Cuba’s mann har rollen som rapportør! Det er ikke akkurat menneskerettighetenes forkjempere som sitter i lederstolen under forberedelsene.
Norges rolle
På vegne av Kristelig Folkeparti tok jeg den 12. februar – i Stortingets debatt om utenriksministerens redegjørelse – opp spørsmålet om også Norge nå burde vurdere å trekke seg fra konferansen. Venstre og Høyre argumenterte i samme retning.
Fremskrittspartiet argumenterte tvert imot med at Norge burde delta. Det gjorde også utenriksminister Støre – ut fra sin vanlige ”engasjements-linje”. Men i debatten utelukket Støre ikke helt at situasjonen kunne bli slik at Norge måtte trekke seg. Den åpningen bør han nå bruke til å revurdere Norges holdning.
Det ville også motvirke et annet uheldig inntrykk som begynner å bre seg. Aftenpostens kommentator formulerte det slik sist onsdag: - I iveren etter en plass i FNs omstridte Menneskerettighetsråd er Norge nå så redd for å fornærme ”verstinger” at det grenser til det pinlige.
I innspurten til Durban II-konferansen må Norge jobbe aktivt til å bringe demokratiske stater i Europa og Nord-Amerika til en felles holdning. Kjernen i den må være at ensidig uthenging av Israel må fjernes fra tekstene og at menneskerettighetene må konsekvent forsvares, ikke uthules. Hvis ikke boikottes konferansen!
Engasjementspolitikk og dialog er som regel bra, men ikke for enhver pris!