AUSCHWITZ: Vi i Hvite busser håper og tror at turene har hatt positiv innvirkning på ungdommers holdninger, sier direktør Willy Mo.
Foto: Dm-arkiv
— Holdninger endres ved Auschwitz-besøk
Deltagere på skoleturene til konsentrasjonsleirene er ikke enig i at innholdet mangler faglig tyngde. Men å si at turene har demmet opp for ny-nazisme, blir for enkelt.
JOHANNES REINDAL
Willy Mo
Karl egil johansen
Mandag sa direktør ved Holocaust-senteret, Odd-Bjørn Fure, til DagenMagazinet at han opplevde at turene som Hvite busser arrangerte til konsentrasjonsleirene, mangler faglig substans og historiske perspektiver. Fure reagerte også på leder Helga Arntzen i Aktive Fredsreiser, som mener nedgangen i turdeltagere ville føre til økt nynazisme og rasisme i Norge.
God kunnskap
Professor i historie ved Høgskolen i Bergen, Karl Egil Johansen, har krigen som et av spesialfelt. Han har også vært «observatør» på en skoletur med Hvite busser, da en lærer-venn av ham hadde med seg sin klasse til Tyskland og Polen. Johansen opplever ikke at det skortet på det faglige.
— Dette kan sikkert variere fra tur til tur, og mange er sikkert ikke like godt forberedt. Men jeg fikk et positivt inntrykk. Elevene satt igjen med mye kunnskap og det var overhodet ikke tynt faglig, sier han.
Fure kritiserer også turene for å være preget av emosjonalisering. Johansen er ikke sikker på om det er så farlig med følelser.
— Det blir mer personlig å se leirene selv. Om det apellerer til følelsene, er ikke det uten verdi av den grunn. Følelser kan føre til sentimentalisering, men det kan også føre til økt søken etter kunnskap.
— Har disse turene hindret ny-nazisme i Norge?
— Det er vanskelig å måle. Men jeg har selv møtt mange studenter som forteller om sterke opplevelser på disse turene.
Enige
Direktør i Hvite busser, Willy Mo, tror ikke han og Fure er uenig når det kommer til stykket. Hvite busser og Holocaust-senteret har et godt samarbeid, også i å utvikle det faglige innholdet på turene.
— Jeg er enig med Fure i at vi sikkert kan se på deler av opplegget. I samarbeid med HL-Senteret og Risenga skole har vi et nytt pedagogisk opplegg vi skal prøve ut. Samtidig er vi veldig opptatt av det faglige. Vi har et eget veiledningsopplegg som alle skolene kan bruke som forarbeid før turene, sier han.
Mo deler ikke Helga Arntzens tanker om utbredelse av ny-nazisme.
— Vi kan ikke si det så bombastisk. Det er selvsagt mange forhold i samfunnet som virker inn på ungdommers holdninger og atferd. Så årsakssammenhengene er nok noe mer sammensatte. Men vi i Hvite busser håper og tror at turene har hatt positiv innvirkning på ungdommers holdninger. Siden 1992 har 130.000 unge vært på tur med oss og vi får gjennomgående veldig gode tilbakemeldinger fra dem som er med på turene våre. Det er vi veldig glade for, sier han.
Endringer
Nettopp holdningsendringer er noe av det Erling Rugsland også trekker frem. Han er lærer ved Hovliga skole i Grimstad og har hatt åtte turer med bussene. Erlings far satt selv i konsentrasjonsleir, og var med på en tur som tidsvitne.
— Jeg merker tydelig at elevene reflekterer mye etter en slik tur. Foreldrene merker det også. Når jeg treffer elever mange år senere, er det ofte turen til konsentrasjonsleirene de trekker frem som et viktig minne. Opplevelsen sitter livet ut, sier Rugland.
— Det aller viktigste turene gir er holdninger i forhold til menneskeverd. Men turen gir også historisk kunnskap om nær fortid.
Også Stasjonsfjellet skole i Oslo har vært på en rekke turer med BHvite busser, både elevturer og lærerturer.
Lærer Ragnar Utvik mener turene har vært viktige.
— Vi jobber utfra perspektivet at vi tar et skikkelig oppgjør med datidens nazisme, og at dagens Tyskland ikke er det samme, sier han.
I april skal skolen på ny tur og allerde er elever igang med å skaffe midler.
(13.01.2010 kl. 05:09)