Det er grunn til å være på vakt mot den retningen debatten om bruk av religiøse symboler i skolen er i ferd med å ta.

Vi kan ha en viss forståelse for den bekymringen flere partier nå uttrykker når det gjelder småjenters bruk av hijab. Dette plagget er som kjent et islamsk underkastelsessymbol og på samme tid et tiltak for at menn ikke skal bli seksuelt fristet.

Å tvinge barn til å gå med hijab har så absolutt sine problematiske sider. Vi skjønner ikke logikken i at seks år gamle jenter skal måtte ta ansvar for å ikke friste menn.

Men samtidig synes vi FrP denne gangen har malt seg inn i et hjørne i sin argumentasjon. For i stedet for å peke på tvang og kvinneundertrykkelse som det kritikkverdige i denne saken, har partiet i stedet begynt å snakke om at «tydelige religiøse symboler kan skape religiøse konflikter», som partiets nestleder Per Sandberg uttrykker det til vår avis.

Det synes vi er en skummel talemåte som lett kan få andre resultater enn de partiet selv ønsker. For da blir plutselig likebehandlingsaspektet mellom religionene viktig.

I Frankrike har denne tankegangen fort til et forbud mot alle typer religiøse symboler i skolen. Det naturlige oppfølgingsspørsmålet til FrP blir naturligvis hva partiet tenker om andre religiøse symboler. Kors for eksempel.

Heller ikke på det området er vi imponert over de svarene som nå kommer fra partiets talsmenn og –kvinner. For nå gjøres problemet om til et spørsmål om størrelse. Det er de «prangende» religiøse symboler partiet vil til livs. Også kors kan også bli for «prangende», dersom vi har forstått FrP-erne riktig.

Vi mener at det i seg selv problematisk at man definerer det å vise religiøs identitet som noe kritikkverdig. Vi kan ikke se det på noen annen måte enn at det å vise hvilken tro man har, er en menneskerettighet.

Når det gjelder bruk av hijab, har saken andre tilleggsaspekter. Men vi er ikke sikker på at det først og fremst er hijaben som blir rammet hvis man først begynner på denne galeien.

Sporene fra andre land i Europa skremmer. Frankrike er allerede nevnt. Storbritannia har også hatt en meget omtalt sak om religiøse symboler i det offentlige rom. Som DagenMagazinets lesere er godt informert om, ble en kvinne for noen år siden oppsagt fra sin stilling i British Airways fordi hun gikk med et korssmykke rundt halsen. Hijab derimot får man benytte både i dette og andre britiske flyselskap.

I Italia er det bruken av krusifikser som har blitt forbudt. Den europeiske menneskerettighetsdomstolen har vedtatt at Italia bryter menneskerettighetene ved å ha krusifikser hengende i klasserommene. Det har de gjort siden 1920-tallet da en lov gjorde det påbudt å ha slike symboler i italienske skoler. Men domstolen mener altså at krusifiksene innebærer et brudd med skolebarnas religionsfrihet.

Disse eksemplene viser at det i praksis kan være mye lettere å få igjennom et forbud mot kristne symboler enn mot muslimske.