Gufs av svensk jødehat
Det står et gufs av fordomsfullt, gammelt jødehat fra Donald Boströms artikkel i Aftonbladet 10.08.09 (se reportasje her i avisen 19.08.09). Artikkelen har den siste uken utløst forskrekket oppmerksomhet i alle de store israelske avisene. Den svenske ambassadøren i Tel Aviv, Elisabet Bonniers, har offentlig beklaget den antisemittiske artikkelen. Men Bostrøm selv, og redaktøren hans, har ikke vett til å beklage noe som helst.
Aftonbladet er Sveriges største avis. Daniel Boström presenteres som journalist, fotograf og forfatter av blant annet reportasjeboken «Inshallah». I den ufyselige artikkelen står det først i ingressen at «en palestiner» anklager Den israelske hæren for å stjele kroppsdeler fra ofrene sine. Deretter står det slik: «Her beretter Donald Boström om den internasjonale transplantasjonsskandalen — og om hvordan han selv ble vitne til overgrep på en 19 år gammel gutt.»
I den milelange brødteksten kan man imidlertid lese seg til noe ganske annet. For det første refererer Bostrøm et knippe påståtte mistanker fra en politietterforskning i Brooklyn, USA, der en navngitt aldrende rabbiner angivelig skal være implisert. Boström refererer ikke noen rettskraftig dom. Rettshistorien er som kjent full av eksempler på at slike mistanker blir avkreftet. Boström skriver derimot som om mistanke allerede er faktum, og som om Israel følgelig leder an i en «internasjonal tranplantasjonsskandale».
Så fortsetter Boström med en langdryg skildring av ting han i 1992 hørte som journalist «på Vestbredden». Skildringen gjør det krystallklart at Boström aldri på noe tidspunkt selv var øyenvitne til tyveri av de indre organene til en navngitt 19 år gammel arabisk gutt. Han ble bare vist den avdødes lik slik at han kunne fotografere det. Og bildet ser akkurat slik ut som obduserte døde ser ut. Påstanden om organtyveri er derimot insinuasjoner som Boström siterer fra arabiske kilder.
Boström skriver så makabert detaljert (og kildemessig dypt anfektbart) om de forskjellige kulenes treff i den 19 år gamle kroppen at han selv burde ha vært i stand til å spørre om det overhodet kunne finnes uskadde indre organer igjen å «stjele». Hele artikkelen oser at ukritisk etterplaprerjournalistikk. Boström spør ikke hvordan det kunne ha seg at FN-folk hjalp ham til stedet. Han spør ikke hvordan påstandene om kuletreff kunne forenes med nattemørket og de arabiske vitnenes lange avstand fra åstedet. Og han spør ikke etter noe som helst bevis.
Men det verste er at Boströms naivitet går hånd i hånd med hele den årtusengamle antisemittisme-tradisjonen. For den er kjennetegnet av at man gladelig tror på en hvilken som helst løgn rettet mot jøder: «De forgiftet brønnene våre slik at vi fikk Svartedauden». «De stjal småbarna våre og drakk blodet deres». «De myrdet en nattverdoblat». «De er skyld i Svineinfluensaen».
Vi vet ikke om Sverige har noe motstykke til den norske Straffelovens prgr 135a. Men denne ufyselige artikkelen burde i en anstendig rettsstat ha vært strafferettslig vurdert.
(21.08.2009 kl. 05:06)