KrF-leder Dagfinn Høybråten har gjort det klart at han takker nei til å stille på dagens Israel-markering her i Oslo som organisasjonene Indremisjonsforbundet, Med Israel for Fred, Ordet og Israel og IKAJ står bak. Høybråtens partilederkollega i Fremskrittspartiet Siv Jensen har imidlertid sagt ja til å tale på arrangementet.

Vi kan ha en viss forståelse for at denne saken kan være krevende for KrF og dets leder. Likevel mener vi har Høybråten her tar feil avgjørelse.

KrF er åpenbart redd for at dagens arrangement skal bli oppfattet som en ensidig støtte til Israels krigføring i Gaza. Men hvis man tar et slikt utgangspunkt, aksepterer man en karikert fremstilling av arrangementetet.

Vi vil minne om at Høybråen tidligere har stilt opp på andre Israelarrangementer som vel må oppfattes som noe smalere enn den storsamlingen som skal gå av stabelen i morgen. Det gjelder for eksempel avisen Norge IDAGs generalforsamling sommeren 2007.

De siste to ukene har det blitt gjennomført en rekke anti-israelske demonstrasjoner i hovedstadens gater. En god del av det som har foregått i forlengelsen av disse arrangementene har vært sterkt kritikkverdig.

Det har blitt kastet stein og skutt nyttårsraketter mot politiet. Jødestjernen og hakekorset har stått side om side på plakater. Rop om død over jødene har lydt side om side med lovprisninger av Allah.

På disse arrangementene har venstresidens politikere nærmest stått i kø for å delta.

Er det da for mye forlangt at lederen for det partiet som tradisjonelt har vært oppfattet som Norges mest Israelvennlige skal kunne delta på en solidaritetsmarkering for jødene? Det kan da ikke være noe galt i å også minne om de israelske ofrene i denne konflikten. Og det er dessuten et sterkt behov for å offentlig peke på det ansvaret Hamas bærer for redselene som nå finner sted på Gaza-stripen.

Vi mener det er en demokratisk styrke at begge syn kommer frem. Til nå er det bare den ensidige Israel-kritikken som har dominert gatene i Oslo. Det kunne også Dagfinn Høybråten ha bidratt til å gjøre noe med ved å stille.

Det er jo dessuten slik at alle talerne under dagens arrangement står fritt til å si akkurat det vedkommende vil. Høybråten kunne dermed ha tatt alle de forbehold og vært akkurat så balansert som han hadde følt behov for.

Høybråten er sikkert klar over at han tar en høy politisk risiko ved å si nei til invitasjonen. Fremskrittspartiet har allerede gjort kraftige innhogg i partiets israelvennlige velgerbase. Jensens ja og Høybråtens nei er ikke akkurat egnet til å tette igjen den lekkasjen.