Evangeliesenteret og «disse mine minste»
I vårt overflodssamfunn er det ekstra viktig at vi husker Jesu ord om «disse mine minste» i Matteusevangeliet. En skulle kanskje tro at omtanken for dem som på ulike måter er fattige økte i tråd med ens egen rikdom. Men slik er det som kjent ikke. Snarere kan det noen ganger virke som om sammenhengen er nærmest omvendt, altså at trangen til å øke egen rikdom vokser i takt med den samme rikdommen. I den forbindelse trenger vi stadig å minnes Mesterens helt konkrete utfordring til dem som spurte når de hadde sett ham sulten, tørst, fremmede, naken, syk eller i fengsel. Jesus omtalte disse ubetinget som sine. De trenger å bli frelst, som alle andre mennesker, men Jesu omtanke for dem gjelder uansett. Slik skulle det være for oss også.
Hos oss er ikke den materielle fattigdommen den mest utbredte, og det er heller ikke bare den Jesus snakker om i Matteus 25. Også den fremmede, syke og fengslede er skapt i Guds bilde. Og mange er det nok som gjerne hadde ofret noe av sin materielle velstand til fordel for en sterke opplevelse av å tilhøre et fellesskap. Mennesket er ikke skapt til å leve for seg selv.
Samtidig finnes det fortsatt en hel del mennesker som har møtt store utfordringer i livet, og blant disse finner vi rusmisbrukerne. Blindet av vår egen velstand kan vi alt for lett, bevisst eller ubevisst, overse deres smerte. Enda verre kan vi noen ganger tenke at de selv har skyld i problemene sine og derfor får klare seg selv. Slike tanker faller ettertrykkelig i møte med Jesu omtale av «disse mine minste».
Vi vil gjerne gratulere Trond Eriksen med ledervervet i Evangeliesenteret. Han står nå i spissen for en svært viktig bevegelse som har vist sin berettigelse og slitestyrke gjennom mange og til dels vanskelige år. Han er godt kjent i organisasjonen, og understreker at det Evangeliesenteret som mange har satt stor pris på vil være gjenkjennelig også i fremtiden.
— Evangeliesenteret er et hjem, ikke en institusjon, sa Eriksen til DagenMagazinet i går.
Med det uttrykte han presist noe av det aller viktigste i den behandlingen han og medarbeiderne tilbyr. Tanken er å rekke ut en hånd til mennesker som trenger hjelp, og å gi omsorg til hele mennesket. Det innebærer også at Evangeliesenteret vil møte det åndelige behovet som alle mennesker har, enten de erkjenner det eller ikke.
Dette vil nok fortsatt være omstridt blant en del, derfor håper vi Eriksen får den støtten han og de andre trenger for å kunne opprettholde en tydelig kristen profil på arbeidet. I en tid hvor behandlingen av rusmisbrukere er så vanskelig at sprøyterom og herionassistert behandling står på den politiske agendaen, viser Evangeliesenteret at det finnes en tilnærming som bærer bedre og mer langvarig frukt.
Eriksen understreker brukernes egen motivasjon som en sentral faktor i behandlingen. Og han gleder seg over den brede støtten Evangeliesenteret får fra Kristen-Norge. Vi håper denne støtten vedvarer, og at også myndighetene ser verdien av arbeidet Evangeliesenteret gjør.
(30.07.2010 kl. 05:00)