Bør Gud avkjønnes?
Teolog og markedskonsulent Morten Dahle Andersen advarer i et innlegg i VL 13.11.09 mot å oppfatte Gud som noe annet enn kjønnsnøytral. Den treenige Gud er i Bibelen åpenbart som Faderen, Sønnen og Ånden i poengtert hannkjønn. Men Dahle Andersen hevder at dette likevel ikke er uttrykk for «en kjønnet forståelse» av hvem Gud er. Ergo mener han å måtte slutte (i strid med logikkens forbud mot slutninger ut fra negative premisser) at Gud av vesen egentlig er kjønnsnøytral, dvs intetkjønn. Det er en ugyldig slutning og et ugyldig premiss.
Det er på den ene siden et ufrakommelig faktum at Gud i Bibelen åpenbarer seg som Fader, ikke som Moder, at Jesus åpenbarer seg som Sønn, ikke som Datter, og at Ånden åpenbares med hankjønnspronomenet «eke’nos» (som betyr «han»), ikke med hunnkjønnspronomenet «eke’nee» (se Johs 14:26, 15:26, 16:8, 13 og 14). Men på den andre siden mener Dahle Andersen likevel å måtte hevde at: «Det blir like feil å hevde at Gud er mann som å si at Gud er kvinne».
Dahle Andersen nærer åpenbart sterk frykt for en tankemessig sammensmelting av setningene «Gud er Fader» og «Gud er mann». I stedet søker han tilflukt i interkjønnsteologi.
Til Dahle Andersens forsvar bør det muligens anføres at vi på norsk bare har ett kjønnsbegrep å tenke med. På norsk må vi derfor slite med presiserende setninger når vi vil sondre mellom de to kategoriene «sexologisk kjønn» og «kjønnsidentitet». På engelsk vet derimot alle at det er forskjell på kjønnsbegrepene «gender» og «sex». Og den sondringen har engelsk importert fra forskjellen mellom «genus» og «sexus» på latin.
Når Bibelen åpenbarer Gud entydig i hannkjønnskategorier, betyr ikke det at Gud åpenbares med maskulin «sexus». Men det betyr at Gud er av maskulin «genus». Mens det derimot er henholdsvis Israel og kirken som åpenbares med feminin kjønnsidentitet.
Sier man derimot at Gud av vesen er intetkjønn, da fremsetter man en systematisk-teologisk påstand som implisitt dementerer og avkjønner mange hundre åpenbarte bibeltekster om Gud, tekster som i simpelthen overveldende grad må sies å være alt annet enn kjønnsnøytrale intetkjønnstekster.
C. S. Lewis anfører (i en lærerik artikkel om dette emnet i boken «God in the Dock») at også Bibelens bruk av bilder og metaforer må sies å være dekket av inspirasjonen. Derfor kan vi ikke etter eget forgodbefinnende skalte og valte med kjønnskategoriene i gudsåpenbaringstekstene.
Det er nettopp «skalting og valting med kjønnskategoriene» vi driver med hvis vi utleverer valget mellom intetkjønnsteologi, androgyn teologi eller hunnkjønnsteologi (a'la Mary Daly) til systematisk-teologisk rimelighetsargumentasjon. For Den treenige Gud er virkelig av maskulin genus. Og endog fullendelsen av frelsen skal skje i form av et bryllup (Åpb 19). Det fins ikke kjønnsnøytrale bryllup.
Et barn som læres opp til å be til «Moder vår i himmelen», eller til «Gud Intetkjønn i himmelen», læres simpelthen opp i en annen religion enn den som Jesus har åpenbart i Fadervår.
(16.11.2009 kl. 05:02)