ELSKELIGE OG KREVENDE: Utdanningsministeren sa i sitt svar at ungdomsskolen er et veldig krevende trinn, og at «fjortiser» både er elskelige vesner og ganske krevende på samme tid.
Foto: Lise Åserud, Scanpix
Vil ikke gi opp heldagsskolen
Regjeringen er villig til å satse på ungdomsskolen, men vil ikke gi opp ideen om heldagsskolen for barnetrinnet av den grunn.
TOR WEIBYE
I Stortingets muntlige spørretime onsdag ville Dagrun Eriksen (KrF) ha svar på om regjeringen endelig vil legge bort heldagskoleprosjektet og i stedet bruke penger på en skole man har bruk for.
Kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) svarte at hun ikke er enig med KrF i at man må kutte timer i barneskolen for å få til endringer i ungdomsskolen, fordi barneskolen legger grunnlag for ungdomsskolen.
— Det handler ikke om å kutte timer i barneskolen, men å stoppe utviklingen med påføring av stadig flere timer i barneskolen, repliserte Eriksen.
Det glemte trinn
Utgangspunktet for ordvekslingen var KrF-representantens glede over at statsråden endelig har lovet å legge fram en stortingsmeldingen om ungdomstrinnet.
— Det viser at det nytter å mase og gnåle om gode saker, selv overfor en flertallsregjering som har vist seg lite lydhør overfor det Stortinget har tatt opp.
— Vi har mast om dette i mange år. KrF har sagt at dette er det glemte trinn, men regjeringen sier nei. Men nå innrømmer de det likevel.
— Det er utrolig viktige at vi nå klarer å gjøre ungdomsskolen til en arena for mestring. Skolene sliter med uro, displin, mye teori og lite rammeverk som gjør at man får til en god undervising, sa Eriksen, som håpet at regjeringen setter av penger til satsing på ungdomstrinnet når de starter budsjettarbeidet på Torbjørnsrud på Jevnaker til helgen.
Praktisk undervisning
Utdanningsministeren sa også i sitt svar at ungdomsskolen er et veldig krevende trinn, og at «fjortiser» både er elskelige vesner og ganske krevende på samme tid.
Halvorsen viste til at vi idag har en ungdomsskole som ikke oppfattes som relevant i forhold til elevenes virkelighet. Spørsmål om hva de trenger fagene til, er noe som går igjen. Det saamme gjør et massivt rop om mer praktiske muligheter til å lære på.
— Vi utlyste et forsøk med å trekke yrkesfag inn i ungdomsskolen som alternativ til tredjespråk. Da meldte 230 kommuner seg. Vi hadde ikke mulighet til å inkludere alle disse.
— Vi må ha mer muligheter til praktisk undervisning, ikke fordi vi trenger mindre teori, men fordi vi vil ha mer relevans i forhold til hvordan man lærer teori.
— Noen vil ha også ha valgfag. Det vil vi gå videre med, ikke fordi det skal være mulig å velge noe som ikke teller i det videre løp, men som noe man kan strekke seg etter som er med og teller.
— Vi vil ha en spennende og krevende ungdomsskole, i kontakt med det som er ungdommens virkelighet, sa Kristin Halvorsen.
Dagrun Eriksen var glad for at statsråden har satt ungdomsskolen på dagsorden.
— Jeg tror at når 230 kommuner har satt dette på dagsorden, så har de sett behovet for lenge siden, sa Eriksen.
(10.03.2010 kl. 14:55 Sist oppdatert:11.03.2010 kl. 04:59)