– Regjeringspartiene har ikke lyttet til innvendingene fra ulike tros- og livssynssamfunn. De viser manglende respekt for trosfriheten, sier Øyvind Håbrekke (KrF) i Stortingets familie- og kulturkomité.
Komiteen avga torsdag sin innstilling til forslaget fra regjeringen om endringer i arbeidsmiljøloven og likestillingsloven. Lovforslaget skal gjøre det vanskeligere å forskjellsbehandle ved ansettelser som følge av samlivsform, seksuell orientering og kjønn.
Mindretallet i komiteen, bestående av Høyre, KrF og Fremskrittspartiet, vil beholde den generelle adgangen som trossamfunn har til forskjellsbehandling ved ansettelser. Slik blir det ikke.
– Overkjørt
Når Stortinget 9. mars vedtar det rødgrønne lovforslaget, vil denne adgangen bli kraftig strammet inn. Også i framtiden vil det være anledning til å forskjellsbehandle ved ansettelser av ledere, lærere og prester i ulike trossamfunn, men ikke til stillinger uten religiøst innhold. Ifølge lovteksten må det ligge gode saklighetsgrunner til grunn for forskjellsbehandlingen.
– Trosfriheten er en grunnleggende menneskerett, og det skal ikke være nødvendig å lete i lovens forarbeider for å finne fram til trosfriheten. Lovendringen gir den til enhver tid sittende regjering rom til å skalte og valte med trosfriheten etter eget forgodtbefinnende, sier Håbrekke.
Han reagerer særlig sterkt på at regjeringspartiene ikke lyttet til anmodningen fra ulike trossamfunn om å legge inn en tydeligere forståelse av trosfriheten i merknadene til loven.
– Komiteen fikk overlevert en skriftlig henstilling fra flere ulike trossamfunn, blant dem Den norske kirke og Islamsk Råd. Til tross for at dette er et meget følsomt tema, valgte regjeringspartiene å overkjøre trossamfunnene. Det reagerer jeg kraftig på, sier Håbrekke.
– Blankofullmakt
I brevet fra de ulike trossamfunnene kreves det blant annet en rett til selv å definere hvordan stillinger er relatert til virksomhetens formål og hvilke krav om lojalitet og livsstil som derfor må stilles.
– Vi vil oppfordre komiteen til i videre arbeid med merknader og lovtekst å legge til grunn en forståelse av saklighetskriteriene som ivaretar trossamfunns og trosbaserte virksomheters behov for indre selvstyre, heter det i brevet.
Komitéleder Gunn Karin Gjul fra Arbeiderpartiet sier saklig uenighet er grunnen til at trossamfunnene ikke blir bønnhørt.
– De ønsket i realiteten en blankofullmakt til diskriminering i tråd med dagens lovverk, mens vi ønsker en ny lovtekst som begrenser trossamfunnenes mulighet til å diskriminere homofile og kvinner, sier Gjul til NTB.
– Det skal ikke være tillatt å nekte en vaktmester jobb fordi vedkommende er kvinne eller homofil, fortsetter hun.
Lovendringene innebærer også en lovfesting av forbudet mot å spørre om graviditet, familieplanlegging eller adopsjon i en ansettelsesprosess. (©NTB)