I disse dager åpner Holocaustsenteret (HL-senteret) på Bygdøy utstillingen ”Norske folketyper. Utstillingen tar utgangspunkt i et vitenskapelig arbeider fra mellomkrigstiden av den norske antropologen Halfdan Bryn. Kunstverket som stilles ut er et samarbeidsprosjekt mellom kunstnerne Frithjof Hoel og Rustan Andersson. 
 

– Vi prøver å problematisere noen av de tankene som Bryn hadde når det gjelder dette å kategorisere mennesker, sier Hoel til DagenMagazinet om kunstverket.
 

Det vises bilder som ble tatt under Bryns innsamling når han reiste rundt i Norge. På sin rundreise målte han lengden og bredden på hodet, kroppshøyde, øyefarge, hårfarge og lignende på dem han møtte.
 

 – Han målte om lag 41000 mennesker. Dette ble et slag statistisk grunnmateriale som han trakk sine konkusjoner ut av.  Han fant ut at det var variasjon i hodeskallene, armlengde, hår og kroppslengde.  Ut fra dette opererte han med ulike raser – slik man gjør med dyr, sier Andersson.
 

Bryn ville finne den nordiske germanske idealtypen i sine studier.
 

– Her fant han ut at de den store majoriteten var langskaller. Det fantes en liten minoritet på vestlandet som var kortskaller. For å komme frem til disse begrepene ”langskaller” og ”kortskaller” brukte han en slags indeks hvor hodebredden ble dividert med hodelengden. Hadde man en indeks på over 80, ble man kategorisert som kortskalle, sier Hoel som forklarer at det ikke stoppet der: 
 

– Var du langskallet hadde du spesielle mentale egenskaper og temperament ved siden av å være blond og høyreist.
 

Nyttig i Tyskland

Antropologien i Tyskland ble en viktig leverandør av vitenskapelige verktøy til å legitimere og gjennomføre regimets rasepolitikk under andre verdenskrig. Dyrkingen av det blonde germanske herremennesket var et kjerneelement i nazistens raselære.

– Man har lenge trodd at inspirasjonen til rasetenkningen har gått fra nazismen til ulike rasemiljøer i Norge, men her har vi et eksempel på det motsatte. Halfdan Bryn kom i kontakt med den unge raseforskeren Hans F.K. Gynther som bodde i Skien på begynnelsen av 1920-tallet. Bryn fungerte som en slags mentor og støttespiller for Gynther i hans tidlige karriere, forteller seniorforsker Terje Emberland ved HL-senteret.

Bryn døde samme år som Hitler grep makta i Tyskland. Gynther ble imidlertid den fremste eksponenten for den nazistiske raseideologien i Tyskland.
 

– Han ble utnevnt til æresprofessor straks nazistene fikk makt. Gynther ble særlig viktig for Heinrich Luitpold Himmler og SS sine forestillinger om det germanske nordiske rases fortreffelighet, forteller Emberland.
 

Gjennom publikasjoner på tyske forlag og i tyske tidsskrift etablerte han seg som en stigende stjerne både innenfor tysk antropologi og i tysk raseideologiske kretser. Bryn var først og fremst i egne øyne en forsker.
 

– Han så ikke på seg selv som noen politiker. Gynther forsøker imidlertid på slutten av Bryns liv å engasjere han i politisk virksomhet. Det er enkelte som også har vist at Bryn meldte seg inn i noen foreninger i Tyskland som hadde politisk siktemål. Men Bryn var ikke så opptatt av de politiske sidene. Han så sin oppgave å redde den nordiske rase, sier Emberland.