PUNKTUM: Det er viktig å få satt et grundig nok puntum for denne historien. Det er behov for å styrke det allmenne menneskerettsvernet også for denne minoriteten med nulltoleranse overfor diskriminering både i skole- og samfunnsliv. Og det behov for å styrke kulturen og romanispråket, sier Gunnar Ekeløve-Slydal i Helsingforskomiteen. Foto. John Solsvik
Skarp kritikk mot behandlingen av taterne
Norges behandling av romanifolket får knallhard kritikk i en rapport fra Helsingforskomiteen. — Vi var ugresset i hveten som skulle renses ut, sier pinseforstander Johnny Borge.
JOHN SOLSVIK
Relaterte saker:»Pil, stav og kuppel
Helsingforskomiteen peker på det faktum at mens Norge var et foregangsland for å få vedtatt Verdenserklæringen for menneskeretter i 1948 og Den europeiske menneskerettserklæringen i 1953, anvendte ikke Norge disse rettighetene på de små minoritetene her i landet.
— Romanifolket ble hardest rammet, og det verste norske myndigheter gjorde var å ta barna fra taterforeldrene. Målet var faktisk å fjerne hele romanikulturen, sier assisterende generalsekretær i Den Norske Helsingforskomitè Gunnar Ekeløve-Slydal.
Andre overgrep var tvangssterilisering, lobotomering, overgrep mot taterbarn på barnehjem, og straff overfor varslere.
Helomvending
Endringen kom på 1970-tallet med en film av Vibeke Løkkeberg om Svanvik arbeidskoloni på Møre. Men den store politiske helomvendingen kom senere med slagord om kulturelt mangfold og forbud mot diskriminering. Idag mener Ekeløve-Slydal at det er en god dialog mellom Staten og de reisende. Likevel krever Helsingforskomiteen at det opprettes en sannhetskommisjon for romanifolket.
— Det er viktig å få alt det som skjedde på bordet og få satt et grundig nok puntum for denne historien, sier Ekeløve-Slydal.
Han mener det er behov for å styrke det allmenne menneskerettsvernet også for denne minoriteten og få politikken til å fungere nedover i systemet med nulltoleranse overfor diskriminering både i skole- og samfunnsliv.
— Dernest er det behov for å styrke kulturen og særlig romanispråket som er et så viktig kulturelt kjennetegn for denne gruppa, sier Ekeløve-Slydal.
Utrensking
Forstander Johnny Borge i Ringsaker Pinsemenighet hevder det historisk har vært offisiell norsk politikk å foreta en klar utrensking av romanifolket.
— Vi skulle integreres i det norske samfunnet fullt og helt, det skulle gjøres nordmenn av de reisende med alle midler. Vi var som ugresset i hveten som måtte renses ut, sier Borge.
Han forteller om institusjonen Svanviken, som Misjon blant hjemløse drev, der omstreiferne ble nektet å tale romanispråket, de fikk ikke synge sangene sine, og de ble forhindret i å ha kontakt med andre omstreifere. I tillegg ble taterforeldre fratatt sine barn.
— Historien er grusom og minner om tankegods fra Hitler-Tyskland. Og noe av det mest bedrøvelige og tragiske er at mye av dette skjedde i kristelig regi, sier Borge.
— Ikke helsvart
Men han synes ikke bildet er helsvart.
— Deler av kirken har bedt om tilgivelse for det de var med på, og det ser ut for at regjeringen kommer med diverse plaster på såret. De har satt av et fond på 70 millioner til erstatning og tiltak for å fremelske romanikulturen. Men det går i sneglefart med det Staten skal gjøre, sier Borge.
Han synes det har vært vanskelig for taterne å komme inn i etablerte menigheter, men gleder seg over åpenheten blant pinsevenene i Norge.
— At pinsevennene åpnet dørene på vidt gap for oss skal Ludvig Karlsen ha æren for, sier Johnny Borge.
— stammer fra folk som utvandret fra Nord-india for 1000 år siden
— kom til Norge rundt år 1500
— mellom 2.000 og 10.000 mennesker i Norge i dag
— i 2004 ble det innført en erstatningsordning for romanifolket
— Norske lover mot romanifolket: Lov om tatere og fantefolket av 1854, Løsgjengerloven, Vergerådsloven, Steriliseringsloven av 1934.
— Foreningen til motarbeidelse av omstreifervesenet stiftet i 1897. Skiftet navn til Misjon blant hjemløse i 1935.
(22.04.2009 kl. 05:01)