Bergens Tidende skrev i går om en utredning som pågår i det SV-styrte Kunnskapsdepartementet. Målet med utredningen er å undersøke muligheten for å nekte å godkjenne religiøse privatskoler ut fra begrunnelsen at disse skolene kan hemme integreringen i det norske samfunn.

Fremskrittspartiet har tidligere gitt uttrykk for lignende tanker i forbindelse med forsøkene på å starte en ny muslimsk skole her i Oslo. I fjor vår gikk FrP sammen med de rødgrønne i Oslo bystyre om å si nei til å anbefale opprettelsen av en slik skole i hovedstaden.

Men ingen må forledes til å tro at det først og fremst er muslimske skoler som vil bli rammet dersom SV lykkes med å få gjennomslag for å bruke integrasjonsproblematikk som kriterium for godkjennelse av friskolesøknader. Så naive er i hvert fall ikke vi.

For når SV vurderer å bruke integrasjon som argument er det nok ikke først og fremst de muslimske skoler de har i tankene. Det finnes per i dag som kjent ingen muslimske grunnskoler i Norge. SV har rett og slett ikke vært opptatt av disse skolene tidligere. Men de har vært desto mer interessert i å gjøre livet surt for de kristne privatskolene.

Det så vi senest under fjorårets landsmøte der SV vedtok å jobbe for å avvikle alle skoler som var opprettet på religiøst grunnlag. Vi har tidligere hørt lignende argumenter fra partiet om at kristne skoler hemmer kontakten mellom barn fra ulike religiøse miljøer. Til tider har man nærmest fått inntrykk av at kristenskolene sees på som en trussel mot det sosialdemokratiske enhetsprosjektet.

Dette er heller ikke første gang SV skyver muslimer foran seg for å ramme kristne. Dette har vært taktikken blant annet for å svekke og etter hvert utradere kristendomsfaget i den offentlige norske skolen. Man bruker argumentasjonen om at Norge har blitt et flerkulturelt og flerreligiøst samfunn. Og derfor kan vi ikke legge så mye vekt på å undervise om kristendommen på skolen. Det faktum at de fleste muslimer ikke er så negative til kristendomsundervisning, prøver de rødgrønne å fornekte. For det passer liksom ikke inn i det bildet som søkes skapt av en religiøs minoritet som må beskyttes mot overgrep fra storsamfunnet.

For oss er denne saken klar. Vi mener at retten til å velge skolealternativ for sine barn er en del av foreldreretten. Denne retten er i følge FN også et spørsmål om menneskerettigheter. Den må gjelde kristne, men den må også gjelde muslimer. Derfor vil ethvert forsøk på å innskrenke mulighetene for å starte friskoler, samme hvem som rammes, være å anse som et angrep på denne viktige rettigheten.

Det er da også totalt urimelig å anklage et skoleslag som omfatter rundt en prosent av elevene i grunnskolen for å hemme integreringen. Det blir som å skyte spurv med kanoner. I stedet for å angripe foreldreretten bør de rødgrønne spørre seg selv hvilket ansvar de selv har for at integreringsarbeidet ikke akkurat går på skinner i dagens Norge.