Og særlig lite anbefalingsverdig er det å be dem forlate partiet.

Er det noe et parti som ligger farlig nær sperregrensen trenger, så er det nettopp velgere. Da bør man i hvert fall passe på så man ikke mister de man har.

Vi har derfor vanskelig med å forstå hvor KrF-nestleder Inger Lise Hansen vil hen med det utspillet hun kom med nå i helgen. Først gikk hun ut i Dagbladet på fredag og krevde oppvask etter det dårlige valgresultatet. Dagen etter fulgte hun opp med et intervju i Vårt Land der hun var enda mer konkret. I den artikkelen gikk hun så langt som å be de medlemmene som «ikke vil slutte seg til KrFs brede verdiprofil» om å forlate partiet.

Nå er det vel ikke så store uenigheter i partiet om at man ønsker både bredde og vektlegging av verdier. Men det er nok ikke alle som vil stille opp på Inger Lise Hansens tolkning av hva denne brede verdiprofilen skal inneholde.

For nestlederen har nemlig klare tanker om hva hun vil med partiet. I det omtalte intervjuet nevner hun spesielt to saker. Skillet mellom politikk og religion må tydeliggjøres. Og så må bekjennelsesparagrafen bort.

Andre har også nevnt muligheten for å endre partinavnet. De liker betegnelsen kristendemokratisk bedre enn kristelig.

Dette er ikke nye tanker. Slike ideer har blitt lansert med jevne mellomrom de siste årene uten å oppnå så veldig stor støtte. Det nye i dagens situasjon er at forslagene denne gangen frontes av en av partiets nestledere. Og det virkelig dramatiske er at de kobles til oppfordringer om at folk som ikke stiller opp på nyorienteringen bør forlate partiet.

Sprik mellom fløyene har vært en del av virkeligheten i KrF i flere tiår. Slik må det nesten være i et parti der det først og fremst er verdifokuset og ikke plasseringen på høyre-venstreaksen som forener.

Vi synes ikke uenigheten nå er større enn for eksempel på 80-tallet. Den gang hadde ungdomsorganisasjonen KrFU ry på seg for å være meget radikal. Og moderpartiet var nok hakket mer konservativt da enn det er nå.

Det er i dette spenningsfeltet KrF lever. Det er man nødt til å innfinne seg med. Et parti med 5,5 prosents oppslutning ved valget har ikke råd til å kaste ut verken konservative kjernevelgere eller miljøbevisste kristendemokrater.

Men vi synes det ser ut som det er akkurat en slik splittelse Inger Lise Hansen nå er i ferd med å skape. Dersom det kommer flere utspill av den typen, står man i fare for å gjøre KrF til en slagmark mellom ulike interesser. Da risikerer man bare enda mer avskalling.

En av de viktigeste ledelsesutfordringen i partiet fremover blir derfor nettopp å forene disse fløyene. Vi ser i øyeblikket ingen andre enn Dagfinn Høybråten som kan klare det.

Den ene av partiets nestledere kan i alle fall ikke beskyldes for å opptre samlende i dagens situasjon.