Luthersk teologi i riktig kontekst
For mange norske kristne er Martin Luther den viktigste teologen som har levd siden Paulus. Ikke alle vil være enige i denne betegnelsen, men luthersk teologi har lenge hatt en dominerende stilling i norsk kirke- og kristenliv. Også blant pinsevenner og andre frikirkelige med et annet dåpssyn har i realiteten luthersk teologi hatt stor innflytelse, selv om trangen til formalisert teologi har vært nokså varierende. Og spørsmålet om hvorvidt den ene eller andre kristne aktøren er luthersk eller ikke, har langt på vei blitt selve testen på om det de står for er teologisk holdbart. Vi tror fortsatt at det har mye for seg å teste teololgien mot arven fra reformasjonen. Og i møte med våre dagers læremangfold, herunder læreavvik, vil nok nærmere kontakt med virkelig luthersk teologi i mange tilfeller kunne gi sårt tiltrengt forankring.
Samtidig ser vi både i Norge og internasjonalt at teologer fra luthersk hold er blant dem som står fremst i liberaliseringen av kirken. Blant annet ble dette synlig under generalforsamlingen i Det Lutherske Verdensforbund som ble avsluttet tirsdag. Det er ingen grunn til å bli overrasket over at de lutherske kirkene i Tanzania og Etiopia reagerer svært negativt på Svenska kyrkans åpning for å ordinere homofilt samlevende prester. Derimot er det grunn til å være skuffet når avtroppende president Mark Hanson gjør dette til et spørsmål om kontekst. Vårt Lands journalist i Stuttgart traff spikeren på hodet da hun spurte Hanson om ikke problemet for medlemskirkene nettopp handler om hvorvidt holdningen til homofilt samliv er gudgitt, og ikke avhengig av kontekst. Svaret hans er lite tillitvekkende. Konteksten er nemlig ikke den viktigste rettesnoren.
I så måte er det interessant å merke seg at den ny generalsekretæren, chilenske Mark Junge, advarer mot at lutheranere begynner å tenke i retning av «konteksten alene». I luthersk tradisjon er dette sterk retorikk, siden tanken om Skriften alene, Kristus alene og nåden alene er noe av fundamentet i luthersk teologi. Det gjenstår imidelrtid å se hvordan Junge vil følge opp denne uttalelsen.
Normisjons generalsekretær Rolf Kjøde har helt rett når han sier at kontekstualisering er sentralt for alle som driver misjon, det er ikke noe nytt. Derimot er det grunn til å advare mot at konteksten får danne utgangspunktet for teologien. Da har man åpnet døren til liberalisering og dermed til avvik på vidt gap.
Politikk handler om hvordan mennesker lever sammen, derfor kan ingen som vil følge Jesu lære si at politikk er uinteressant. Men evangeliets kjerne forblir Jesu forsoningsverk på korset, og derfor må dette også forbli kjernen i kirkens budskap.
Når Det Lutherske Verdensforbund nå blir truet av sterke indre spenninger, kan ikke svaret være en inkludering som innebærer et brudd med arven fra Luther. Professor Bernt T. Oftestad har dessverre rett i at verdens lutheranere står overfor en faretruende indre spenning, og denne kan føre til marginalisering.
Da burde det være ekstra maktpåliggende å gå til røttene for å la Skriften danne utgangspunktet for kirkens gjerning — også i møte med ulike kontekster til ulike tider.
(29.07.2010 kl. 05:00)