BEKYMRING I AFRIKA: To av de største kirkene i LVF, Mekane Yesus-kirken i Etiopia (bildet) og Tanzanias lutherske kirke, er svært bekymret for utviklingen i søsterkirker i USA og Sverige
Foto: DM-arkiv
— Luthersk splid om Skriften
Afrikanske kirker reagerer på liberal teologi innen Det Lutherske Verdensforbund (LVF). I følge kirkehistorikere har det alltid vært ulike lutherske syn.
BJØRN ARILD HATLEM
Professor i kirkehistorie Bernt T. Oftestad ved Det teologiske menighetsfakultetet (MF) i Oslo sier at det ikke er lett å svare på om den lutherske bevegelse er på vei bort fra Luther.
— Luther og Luther. Det er mange oppfatninger av reformasjonen. Og den moderne lutherdom oppfatter seg selv som reformatorisk i aller høyeste grad. Men at det er bort fra luthersk oppfatning av skriftautoritet og synet på familie og ekteskap, det er helt klart, sier Oftestad.
To av de største kirkene i LVF, Mekane Yesus-kirken i Etiopia og Tanzanias lutherske kirke, er svært bekymret for utviklingen i søsterkirker i USA og Sverige. De har åpnet for samkjønnede ekteskap og ordinasjon av homofilt samlevende.
— Det blir et stort problem for LVF hvis store kirker i Afrika forsvinner ut. Men jeg tror at det alltid har vært et spenningsforhold mellom LVF og lokale medlemskirker. I en periode brukte LVF masse midler, også økonomiske, for å tvinge kirker til å innføre kvinnelige prester.
Konservativ misjon
Oftestad peker på at store kirker i Afrika er preget av at de har blitt til gjennom misjonsvirksomhet fra teologisk konservativt hold blant annet i Norge.
— De afrikanske kirkene, både de anglikanske og de lutherske, kommer i en svært vanskelig situasjon hvis homofilisynet liberaliseres. Som en anglikaner sa til meg: Da kommer muslimene og sier at «der ser du hvordan de kristne er, de oppløser familier og alt sammen». Det er klart at de er i en helt annen pressituasjon der nede enn i et sekularisert Europa.
MF-professoren sier at på verdensbasis er den lutherske bevegelse en minoritet. Dessuten er den delt i to hovedstrømninger. Splittelsen kommer tydelig frem i USA. Missourisynoden, som står utenfor LVF, er et stort kirkesamfunn som holder fast på Skriftens autoritet og de klassiske bekjennelsene fra reformasjonstiden.
— Den liberale lutherdom nærmer seg den episkopale kirken som i USA er veldig liberal. Og da går det på skriftautoritet.
Nye allianser
Professoren registrerer en «økumenisk forskyvning» der konservative kristne finner sammen på tvers av tidligere skillelinjer. I Sverige er det utviklet et økumenisk fellesskap av protestanter, særlig fra pinsebevegelsen, og katolikker. Selv ble han katolikk for noen år siden.
— Mitt syn er at når den lutherske kirken mister skriftautoriteten, og vekten på apostolatets lærefunksjon og læreautoritet blir borte, da er det ikke mye igjen, sier Oftestad.
Nyorientering?
Professor i kirke- og teologihistorie Oddvar Johan Jensen ved NLA Høgskolen i Bergen sier dette om hvorvidt den lutherske bevegelse er på vei bort fra Luther:
— Homofilispørsmålet er ikke et spesifikt konfesjonelt tema, men et økumenisk spørsmål som alle kirkesamfunn i dag har måttet ta stilling til. Og i den grad man åpner opp for en mer kjønnsnøytral tekning rundt samliv og ekteskap, er det for et hvert kirkesamfunn noe nytt i forhold til deres egen historie.
Jensen mener at både Luther og lutherdommen har blitt tolket til dels nokså forkjellig opp gjennom historien. Da er det heller ikke så rart at det kan være store spenninger innenfor medlemskirkene i LVF, og at noen velger å stå utenfor dette forbundet.
— Fra reformasjonen på 1500-tallet har det skjedd store endringer. Noen endringer tenker vi ikke over, for eksempel forholdet mellom teologi og medisin. Det er ikke så tett som det var da. Vi begrunner ikke lenger hjertets følelser medisinsk.
Embetssynet, om det å være rettelig kallet, er satt en parentes rundt som en følge av fremveksten av lekmannsbevegelser og demokrati. Her har de fleste latt historien korrigere bekjennelsen.
Hvilken bekjennelse?
— Et vesentlig større problem når det gjelder utviklingen av lutherdommen er hva som ligger i den lutherske bekjennelse. Er det hele Konkordieboken, eller bare Den norske kirkes bekjennelsestekster? Og spør du så lutheranere flest om hva som står i Confessio Augustana, tipper jeg at minst 90 prosent ikke vet noe særlig om det.
Jensen tror dette har medvirket til at diskusjonen ofte blir begrenset til enkelte stridspunkter av etisk art, slik som homofili. Men på reformasjonstiden var dette regnet som moralsk forfall hevet over enhver diskusjon. Debatten gikk om slikt som dåp og nattverd, rettferdiggjørelse og gode gjerninger.
— Homofili er derfor ikke et spesifikt konfesjonelt spørsmål i den forstand. Derfor er det heller ikke eksplisitt i den bekjennelsen. Men det er ikke vanskelig å tenke seg hva som hadde stått der dersom temaet hadde kommet opp, sier Jensen.
Les flere relaterte saker i papiravisen
(28.07.2010 kl. 05:00)