— I over 100 år har prester fra Den norske kirke som er ordinert som frimureriske ridderprester i Tempelgradene, vært listet opp i frimureriets matrikkel i avsnittet Clerici. I matrikkelen for 2010 har frimureriet fjernet avsnittet om clericiet.
— Nå kan ingen vite hvem av prestene i Den Norske Kirke som er frimurer og også ordinert som frimurerisk prest, sier Roger Karsten Aase til DagenMagazinet.
Aase ble kjent i medier da han etter å ha nådd niende grad brøt ut og skrev boka «Frimureriets hemmeligheter».
— Mest sannsynlig har de kuttet avsnittet om clerisiet på grunn av boka og at de er livredde for at noen stiller spørsmål om det. I kapittel åtte har jeg med hele ritualet for installasjonen av frimureriske prester og hvordan det skjer.
Aase peker på at frimurere må samtykke i at de skal lide en bestialsk død hvis de bryter sitt løfte overfor ordenen.
— En kan sammenligne de løfter prester gir i frimureriet med ordinasjonen i Den norske kirke. Min tillit til en frimurerprest er lik null, for jeg vet nøyaktig hvor lojaliteten ligger hen. Jeg synes også det er helt uforståelig at en prest kan være ordinert i to religiøse samfunn.

Risikabel åpenhet

— Når det skjules hvem som er frimurerprest, betyr det at mange ikke kan oppsøke en mannlig prest for sjelesorg og samtaler. Jeg som har skrevet denne boka, kan umulig gå til en prest som er frimurer, for alt jeg snakker med den presten om vil gå rett til ledelsen i frimureriet.
Hele 19.000 norske menn er frimurere. Mange har dem i slekta uten å vite det når de snakker om dypt personlige og familiære ting.
Aase fikk for et par år siden telefon fra en kvinne på Østlandet som var separert fra en frimurerbroder. Hun hadde hatt en lang samtale med en prest på hans kontor. Få timer etterpå visste hennes separerte mann hva de hadde snakket om.

Nulltoleranse fra biskop

Halvor Nordhaug, som er biskop i Bjørgvin, sier at slikt aldri skal forekomme, uansett om man er medlem av frimureriet eller andre foreninger.
— Opplysninger gitt i sjelesorg er taushetsbelagt. Punktum. Hvis jeg hadde fått klage på en prest i mitt bispedømme i en slik sak, ville jeg ta det opp med vedkommende prest og spørre hvordan det har skjedd. For det vil aldri bli tolerert, sier Nordhaug til DagenMagazinet.
Hvis det er grov tjenesteforsømmelse, kan det føre til avskjedssak. Men det er mange grader på den skalaen. Det kommer litt an på om dette var en klart definert sjelesorgsamtale eller om det var en samtale som presten oppfattet som en hverdagssamtale, som han jo har med mange mennesker.
— Hvis det var slik at konfidenten kom til en prest og ba om å få komme til sjelesorg, rammes det av alle paragrafer med en gang. Hvis presten er klar over at dette er sjelesorg, og så har gitt videre fortrolig informasjon, gir det grunn til å følge opp saken. Prester skal ikke en gang informere andre om hvem som har tatt kontakt.
Biskopen sier at alle mennesker skal ha tillit til alle prester. Det er helt irrelevant om de er medlem av Frimurerordenen, eller ikke. Men han mener at det må være opp til Frimurerordenen selv om de vil legge ut informasjon om hvem som er medlemmer.

Misliker at prester deltar

— Kan prester i Den norske kirke komme i en lojalitetskonflikt ved å samtidig være en del av presteskapet i Frimurerordenen?
— Det er vel ikke akkurat definert en egen presterolle i frimureriet, men jeg ser at prester der kan ha seremonielle funksjoner. Min holdning til dette kan sies i tre punkt: 1) Jeg misliker at prester er med i ordener som har hemmelige ritualer. 2) Jeg forventer at lojaliteten til Den norske kirke går foran lojaliteten til frimurerordenen eller andre foreninger. 3) Jeg forventer at en prest ikke gjør noe i Frimurerordenen som vedkommende opplever som uforenlig med ordinasjonsløftet, sier biskop Nordhaug.

LES  I DAGENMAGAZINETS PAPIRUTGAVE: Intervju med Frimurerordenens pressetalsmann og med biskop emeritus Odd Bondevik!

NB! DagenMagazinets lørdagsavis, Velsignet Helg, kommer med en liste over frimureriets presteskap!