Mens Bård Hauge og familien var ute på 80- og begynnelsen av 90-tallet var de rundt 40 misjonærer i Japan. Fra høsten vil tallet være så lavt som ni.
60 år i Japan og faretruende få misjonærer
Tidligere japanmisjonær, Bård Hauge, frykter at antall misjonærer utsendt fra Misjonssambandet til Japan vil nærme seg null om kort tid, hvis ikke det skjer en betydelig nyrekruttering.
JOHANNA HUNDVIN ALMELID
I år er det 60 år siden Norsk Luthersk Misjonssamband etablerte misjonsarbeid i Japan. Mindre enn en prosent av en befolkning på over 127 millioner bekjenner seg til den kristne tro. Dermed er Japan et av de landene i verden der kristendommen er minst utbredt.
Til tross for det har det skjedd en reduksjon i antall misjonærer utsendt fra NLM. Mens Hauge og familien var ute på 80- og begynnelsen av 90-tallet var de rundt 40 misjonærer. Fra høsten vil tallet være så lavt som ni.
Samme tendens
— Den samme tendensen ser du i Frikirken og i Misjonsselskapet, som begge har misjonsarbeid i Japan, opplyser Hauge.
— Hvorfor er det slik, tror du?
— Jeg vet ikke. Kanskje er det slik at misjonsarbeidet ikke appellerer så sterkt til unge. Noen frykter kanskje språket, og det faktum at man ikke ser de store resultatene av misjonsarbeidet. De opplever kanskje at det er riktigere å reise andre steder.
— Et annet moment kan være misjonærbarndebatten. Den har nok gjort at mange unge med barn i skolealder er tilbakeholdne med å reise ut. En overgrepssak som skjedde i Japan på 60-tallet kan ha ført til at det har slått ekstra sterkt ut der.
En luthersk kirke
En luthersk kirke har sprunget fram av arbeidet til NLM og et par finske misjonsselskap. Vest Japan Evangelisk Lutherske Kirke (VJELK) består av cirka 40 menigheter som utgjør en livskraftig og sunn kirke, ifølge Hauge. Han frykter likevel at det blir mye vedlikeholdsarbeid og at kirken ikke skal greie å nå nye hvis de mister enda flere misjonærer.
— Det betyr mye for dem at misjonærene er der. Det er en stor vitamininnsprøytning, sier han.
— Men det motsatte skjedde jo i Kina, at kirken vokste når misjonærene måtte forlate landet?
— Det er riktig at det fungerte slik der, men i Japan er det annerledes. De vil ha flest mulig misjonærer og synes det er beklagelig at antallet er redusert.
— Hvorfor er det så få japanere som vil bli kristne?
— Det er vanskelig å vite og jeg har spekulert mye på det selv. Jeg har vel kommet til at det har med de religiøse forhold å gjøre. Buddhismen og shintoismen er svært organisert og institusjonalisert og har et sterkt grep om folket. Fedredyrkelsen binder enkeltmennesker og familier.
Japan er et gjennomorganisert samfunn, så når du bor i et nabolag er du for det første forpliktet til å delta på religiøse fester og dugnader. Fra gammelt av var dessuten alle familier knyttet til et buddhistisk tempel, en religiøs organisasjon som sitter dypt i folk og som er der ennå. Det gjør det enda vanskeligere å bryte ut.
Outsidere
Hauge sier at de kristne blir sett på som outsidere i et samfunn der religionen og materialismen har et sterkt grep om folket. Japanerne jobber mye, og de fleste synes det er greit å tilhøre en folkereligion som ikke krever et aktivt, religiøst liv. Det går mot den materialistiske trenden der folk bruker mye tid på jobb, ikke minst mannfolk. De får problemer med å engasjere seg aktivt i en menighet fordi de er så bundet opp til jobben.
— Hvordan opplevde du selv å være misjonær i Japan?
— Det var veldig meningsfullt, både fordi vi stadig hadde kontakt med ikkekristne, men også fordi vi opplevde at det stadig kom nye til tro. Ikke i store flokker, men en og en. Det skjer en stille vekst i Japan, konstaterer han.
— Tid: 8.-12.juli
— Motto: Til frihet
— Sted: Bergenshallen i Bergen. Hallen kan ta bortimot 5000.
— Påmeldte: Nærmere 3000, deriblant rundt 800 barn.
— Delegater: Rundt 1000
(09.07.2009 kl. 05:00)